Journalistiske sjangre

"Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendelser i samtiden og produktet av denne prosessen. Journalistikk skiller seg fra skjønnlitteratur ved at journalister kun unntaksvis benytter seg av direkte fiksjon for å formidle begivenheter." - wikipedia

Jeg vil nå ta for meg tre journalistiske sjangre.

Nyhetsartikkelen er den journalistiske sjangeren som er mest typisk og mest brukt. Dette er en saklig tekst som forteller oss noe som er aktuelt, utdype en sak eller formidle nyhetene. Dette er en >>sakprosatekst<<. 

Artikkelen har først tittelen som forteller oss hva saken er, så ingress hvor det blir gitt mye informasjon slik at leseren får et inntrykk av hva artikkelen handler om. Leseren kan dermed velge om man vil lese mer for å få med seg detaljene i den siste delen, >>brødteksten<<.  

En nyhetsartikkel vil også alltid være basert på én eller flere kilder. Det er ofte vanlig å sitere den kilden som er brukt.

"Når man skal samle stoff til nyhetsartikkelen, er de seks gode hjelperne svært nyttige:

1. Hva skjer?
2. Hvem skjer det med?

3. Hvor skjer det?

4. Når skjer det?

5. Hvorfor skjer det?
6. Hvordan skjer det?

Svar på disse spørsmålene kan gjerne komme fram allerede i ingressen."

Dette skal gjerne komme frem allerede i ingressen.

Kilde: http://www.norsksidene.no/view.cgi?&link_id=0.3166.3181&session_id=0&spraak=bm

Når man skal skrive en nyhetsartikkel er det også lurt å tenke på nyhetstrekanten, osm også er kaldt den omvendte pyramide. Det vil si at det viktigste kommer først, og man bør heller kutte det bakerste, fordi dette er mindre viktig.

Reportasje er en blandingssjanger som brukes i media. Eksempler på hvor det brukes kan være i aviser, TV eller radio. Reportasjen er mer omfattene enn et referat og regnes som en sakprosatekst. En reportasje blir ofte bygd opp med overskrift, ingress, brødtekst og bilder

Et referat av en hendelse forteller hva som skjedde akkurat der. En reportasje tar med seg det som skjedde i tillegg til de som var rundt, og kanskje et intervju med noen som var med på det 

Når man i en reportasje forsøker å gi mye bakgrunnsstoff for det som har skjedd, tar man gjerne også i bruk flere forskjellige sjangrer som : referat, intervju og skildring.

 Bilder er også et viktig innslag i en reportasje. Er det mange bilder kaller vi det bildereporasje. Her består hele reporatasjen av bilder med korte tekster som kommentarer.

Eksempel: http://frinatur.net/?cat=10

.

Intervju: Intervjuet er en samtale hvor, til vanlig, en journalist spør en annen person, eller intervjuobjektet om det han/hun lurer på innenfor en sak.Intervjueren spør da gjerne om meningene til personen(e) som blir intervjuet. Det finnes fler typer intervjuer. Saksintervju, hvor det er om en spesiell sak,  og portrettintervju, hvor det er om en person. 

Det finnes også revolverintervjuet, som er en type intervju som som oftest blir vist på TV. Her er intervjueren aggresiv i måten han/hun stiller spørsmålene sine på fordi h*n skal prøve å sette fast personen som skal svare. 

Det siste type intervjuet er Enkéten som er det enkleste intervjuet man kan ha. Her stiller intervjueren det samme spørsmålet til flere personer. Intervjueren er helt anonym, og svarene er enkle. Eksempel på dette er "Fem på Gaten" i >>>laagendalsposten<<< 

Intervju kan og bety forhør, spørreundersøkelse jobbintervju. Man finner også ofte intervjuer innenfor andre journalistiske sjangre.

Hva er en skrivemodell?

En skrivemodell er det samme som sirkel-modellen. Dette blir brukt blant annet i nyhetsinnslag på TV. Her lar journalisten først oss bli kjent med en eller flere personer som har noe med saken å gjøre. Dette skjer ofte igjennom en type scene. Etter dette blir problemet og bakgrunnen i saken presentert . Nesten til slutt blir selve handlingen(nøyaktig det som har skjedd) presentert. Helt til slutt lager journalisten sin helt egen analyse ser han/hun forteller hvilke følger partene kan få for det som har skjedd i saken. Her bruker de også gjerne eksempler med personer tilbake igjen fra innledningen.

Julie