Sider

onsdag 6. juni 2012

En tidsparende og morsom måte å "lese en bok på"

Heisann!



Vi har nettopp hatt et tema som har vært film. Her har vi produsert film, analysert film og lært generelt om film!

Jeg har skrevet en analyse om Charlie og Sjokoladefabrikken, som var en veldig spennende oppgave! Her lærte jeg mye om virkemidler i film og hva man bør gjøre for å lage en film så god som mulig. Dette ble godt brukt da jeg produserte en film sammen med EllisivLinn og Krystiana. Dette var vår egen tolkning av Psycho, som jeg faktisk synes ble ganske bra til slutt!
Jeg synes selv jeg har arbeidet godt med begge disse oppgavene, og at jeg har fått veldig mye ut av dette etterpå :) Filmen vår ble godt sammensatt, i forhold til hvor lite tid vi rakk å bruke på den pga eksamen, og vi er alle fornøyde med hvordan vi f.eks klarte å lage ledetråder igjennom filmen blant annet ved musikk. Det er mye lettere å arbeide sammen, når alle deltar slik som vi har gjort!  Man lærte fort at å redigere i to timer ikke var nok, og at om det skulle ende opp med et godt resultat må man bruke tid på det man gjør!


Fra Charlie og sjokoladefabrikken - http://bergenbibliotek.no/om-biblioteket/filialer/aasane/barnekino-ved-aasane-filial-charlie-og-sjokoladefabrikken/image/image_view_fullscreen
Fra Psycho - http://cinefilles.blogspot.no/2012/01/stay-classy-psycho.html




I filmanalysen jeg skrev, var det i starten ganske vanskelig å finne ut hvilke elementer og hvilke deler av filmen man skal velge. For ikke å skrive en hel bok, så må man faktisk kunne plukke ut eksempler fra filmen som gjør at man får forklar akkurat det man vil. Dette var nok den vanskeligste utfordringen med en filmanalyse. I forhold til bildeanalysen, som vi også har hatt, var det definitivt mye mer å velge ut ifra, og derfor også litt vanskeligere. Likevel har man da enda fler eksempler å forklare med!


Det er morsomt å se hvor mye bedre noe går bare ved litt hjelp. I denne oppgaven fikk vi en storyboard i feil rekkefølge, som vi selv skulle lage til vår egen. Dette gjorde at vi helt fra starten av, hadde vår egen storyboard som vi lett kunne følge da vi filmet. Ikke bare var scenene vi skulle filme der, men også hvilket bildeutsnitt vi skulle bruke. Dette gjorde at filmen ble bedre generelt, og vi sparte mye tid.


Det man ofte lærer, og som vi pånytt lærte denne gangen, var at redigering tar tid. Heldigvis fordelte vi dette utover og det ble noe mindre tid på hver av oss, men likevel satt vi i ganske mange timer alle sammen for å bli ferdige med det endelige prosjektet. Det som tok lengst tid denne gangen var å finne passende lyder, og å la musikken bygge opp stemningen.


Alt i alt er det veldig mye forskjellig man kan gjøre med film, og jeg er helt sikker på at man aldri kan bli 100% utlært. Det er alltid noen nye vrier man kan gjøre, en annen type farge man kan bruke, noe annet som skaper den stemningen du vil ha frem osv. Det vil alltid være mange forskjellige syn, og mange forskjellige måter man kan gjøre for å få frem det samme poenget. Film er en hel liten verden, som skaper veldig mange muligheter.


 En veldig viktig ting jeg har lært i løpet av denne perioden er at hver eneste lille ting har som regel en grunn, når det kommer til film. Det vi tenker på som en selvfølge, har ofte en lang produksjon bak seg i filmen og en scene på noen minutter kan ta kjempelang tid å lage.


Ikke bare er det underholdning å se en film, men det er også veldig morsomt å jobbe med! (Etter det jeg har erfart).Jeg føler også selv det både er en tidsparende, og  morsom måte å "lese en bok på". Ikke minst kan en film være veldig lærerik, og også en måte å virkelig få et innblikk i f.eks hvordan ting har vært i fortiden. For vi som er født og oppvokst på 90 tallet, vi blir ikke forskrekket nok av bøker lenger, og filmen er det som skal lære oss videre hvordan det var under 2 verdenskrig, og hva som skjedde i Eidsvold 1814. Tror jeg da selvfølgelig.


Julie Nordhus



onsdag 21. mars 2012

Et bilde sier mer enn tusen ord

I mediefaget har vi akkurat hatt en periode med bilder.

Hva vil du helst lære av? Et bilde eller en tekst? 
Hvordan husker du egentlig best?
Hvis du tenker over det er det en grunn til at du tar bilder og ikke skriver en tekst om hva du gjorde. Ikke bare fordi det er lettere og morsommere å ta et bilde, men noen bilder glemmer man aldri. Du trenger heller ikke lese en lang tekst for å huske et bilde, men det er ofte en hel historie som følger bildet likevel.

Men er det slik at et bilde bare er et bilde?
Det er ikke slik at et bilde nødvendigvis bare er et bilde. Det kan ha blitt lagt mye vekt i det bildet du ser på.
Kanskje har fotografen nøyaktig planlagt både lys, hvordan motiver er osv.
En nettside stappet full av bilder som virkelig forklarer mye er >>denne siden <<. Dette beviser tydelig at et bilde virkelig kan si så mye, selvom tittelen på bildet ofte har mye å si.
For å lære litt mer om dette kan du se på denne filmen jeg og >> Krystiana << har laget om akkurat dette.

Bildets virkemidler from Kongsberg videregående skole on Vimeo


Et eksempel på et bilde som sier mer enn tusen ord kan være dette bildet. Dette beskriver forholdet mellom mor og barn kanskje enda bedre enn det ville gjort om man skulle forklare forholdet mellom dem.
Så tenk litt over dette neste gang du tar et bilde, eller ser et bilde. Tenk over hva som virkelig gjør at dette bildet forteller mer enn 1000 ord. Kanskje du klarer å få det til å beskrive like mye som bildet over?


Se filmene de andre i klassen lagde >>her<<

Julie
.

torsdag 9. februar 2012

Ulf Myrvold

I går hadde vi besøk i medieklassen. Ulf Myrvold er en annerkjent naturfotograf og han jobber i NRK. Han fortalte oss om virkemidler når det kommer til både  film og bilde. Vi lærte om hvordan man kan klippe et bilde for å få mange nye bilder av det, og isåfall hvordan det bør klippes.Vi lærte også hva som gjør at blikket fanger noe i et bilde osv.

Han viste oss også en dokumentar han hadde laget om et veldig gammel tre(Tusenårstreet) og hvordan man kunne gjøre noe så "enkelt" om til noe spennende. Han fortalte oss også blandt annet at ikke alt i  dokumentarer fra naturen er filmet slik det virkelig var, men at man har brukt hjelpemidler som får det til å se slik ut. Dette var skuffende, ettersom jeg trodde naturprogrammer var filmet rett fra "Den virkelige naturen". Likevel hadde de bare laget "den virkelige naturen" ved at om det var noe de visste kom til å skje, men ikke fikk filmet det, laget de det ved å få det til å se ut som de var der da det skjedde likevel ved f.eks å filme det et annet sted. 
Altså vil det ikke nødvendigvis si at dokumentaren er "forfalsket", men at det noe kan være isenesatt. Dette må noen ganger gjøres for at filmen skal gi akkurat de intrykkene personen som filmer vil at det skal gi.
(Bilde fra NRK, tatt av Myrvold)

Jeg lærte mye nytt i går, og jeg er sikker på at noe av dette er ting jeg kan bruke videre i fotografering, og filmingen!

                                               Linker til noe av det han har gjort:
                                                      En naturlig helaften 
                                                      Et år i vassfaret (del 1)

Snakkes - Julie 



torsdag 12. januar 2012

Journalistiske sjangre

"Journalistikk er arbeidet med å dokumentere hendelser i samtiden og produktet av denne prosessen. Journalistikk skiller seg fra skjønnlitteratur ved at journalister kun unntaksvis benytter seg av direkte fiksjon for å formidle begivenheter." - wikipedia

Jeg vil nå ta for meg tre journalistiske sjangre.

Nyhetsartikkelen er den journalistiske sjangeren som er mest typisk og mest brukt. Dette er en saklig tekst som forteller oss noe som er aktuelt, utdype en sak eller formidle nyhetene. Dette er en >>sakprosatekst<<. 
Artikkelen har først tittelen som forteller oss hva saken er, så ingress hvor det blir gitt mye informasjon slik at leseren får et inntrykk av hva artikkelen handler om. Leseren kan dermed velge om man vil lese mer for å få med seg detaljene i den siste delen, >>brødteksten<<.  
En nyhetsartikkel vil også alltid være basert på én eller flere kilder. Det er ofte vanlig å sitere den kilden som er brukt.

"Når man skal samle stoff til nyhetsartikkelen, er de seks gode hjelperne svært nyttige:
  1. Hva skjer?
  2. Hvem skjer det med?
  1. Hvor skjer det?
  1. Når skjer det?
  1. Hvorfor skjer det?
  2. Hvordan skjer det?
Svar på disse spørsmålene kan gjerne komme fram allerede i ingressen."
Dette skal gjerne komme frem allerede i ingressen.
Når man skal skrive en nyhetsartikkel er det også lurt å tenke på nyhetstrekanten, osm også er kaldt den omvendte pyramide. Det vil si at det viktigste kommer først, og man bør heller kutte det bakerste, fordi dette er mindre viktig.



Reportasje er en blandingssjanger som brukes i media. Eksempler på hvor det brukes kan være i aviser, TV eller radio. Reportasjen er mer omfattene enn et referat og regnes som en sakprosatekst. En reportasje blir ofte bygd opp med overskrift, ingress, brødtekst og bilder
Et referat av en hendelse forteller hva som skjedde akkurat der. En reportasje tar med seg det som skjedde i tillegg til de som var rundt, og kanskje et intervju med noen som var med på det 
Når man i en reportasje forsøker å gi mye bakgrunnsstoff for det som har skjedd, tar man gjerne også i bruk flere forskjellige sjangrer som : referatintervju og skildring.

 Bilder er også et viktig innslag i en reportasje. Er det mange bilder kaller vi det bildereporasje. Her består hele reporatasjen av bilder med korte tekster som kommentarer.

.
Intervju: Intervjuet er en samtale hvor, til vanlig, en journalist spør en annen person, eller intervjuobjektet om det han/hun lurer på innenfor en sak.Intervjueren spør da gjerne om meningene til personen(e) som blir intervjuet. Det finnes fler typer intervjuer. Saksintervju, hvor det er om en spesiell sak,  og portrettintervju, hvor det er om en person
Det finnes også revolverintervjuet, som er en type intervju som som oftest blir vist på TV. Her er intervjueren aggresiv i måten han/hun stiller spørsmålene sine på fordi h*n skal prøve å sette fast personen som skal svare. 
Det siste type intervjuet er Enkéten som er det enkleste intervjuet man kan ha. Her stiller intervjueren det samme spørsmålet til flere personer. Intervjueren er helt anonym, og svarene er enkle. Eksempel på dette er "Fem på Gaten" i >>>laagendalsposten<<< 
Intervju kan og bety forhør, spørreundersøkelse jobbintervju. Man finner også ofte intervjuer innenfor andre journalistiske sjangre.

Hva er en skrivemodell?
En skrivemodell er det samme som sirkel-modellen. Dette blir brukt blant annet i nyhetsinnslag på TV. Her lar journalisten først oss bli kjent med en eller flere personer som har noe med saken å gjøre. Dette skjer ofte igjennom en type scene. Etter dette blir problemet og bakgrunnen i saken presentert . Nesten til slutt blir selve handlingen(nøyaktig det som har skjedd) presentert. Helt til slutt lager journalisten sin helt egen analyse ser han/hun forteller hvilke følger partene kan få for det som har skjedd i saken. Her bruker de også gjerne eksempler med personer tilbake igjen fra innledningen.

Julie

torsdag 1. desember 2011

En dag i NRK

I går, 30 november 2011, var jeg med medieklassen min til NRK en hel dag. Dagen startet med å stå opp klokken 06.00, for så å ta buss til Kongsberg, vente der en time, ta toget til Oslo, og deretter T banen til NRK-bygget. Stemningen var på topp, det var blå himmel og forventningene var høye!

Så var tiden inne for å være med på en rundtur i NRK. Her lærte vi noe nytt, og noe vi allerede visste fra før. Jeg har vært på samme turen med Ungdomskolen min, derfor var det noe av det jeg husket fra før av!
Linn og meg - foto Ellisiv

Visste du at i et hørespill har de et rom som får det til å høres ut som du er kjempelangt unna? Eller at de har forskjellige trapper for å gi de som hører på, forskjellige assosiasjoner? Hørespillrommet sies også å være så lydtett at om en bombe sprenges rett utenfor, skal man ikke kunne høre det!

 På kostymelageret har de samlet massevis av kostymer og drakter folk har hatt på seg opp igjenom tidene! Dette kan lånes ut til andre, men blir også ofte brukt i progammene deres på TV. Det er frivillig for personen som opprinnelig har brukt anntrekket om de vil at det skal være i kostymelageret til NRK, eller om de vil ha det selv. 

Men det er ikke bare kostymer fra NRK i lagrene deres. F.eks TV2 har gitt noen av "Skal vi danse kjolene" til lageret deres. Dette kan da endres på, eller brukes vidre akkurat som det er! I NRK har de et "syrom" hvor flinke designere syr og designer nye klær, gjør om småting på klær, eller gjør om klær til noe helt annet enn hva det egentlig var.

Det er veldig organisert i lagrene deres. Siden de er så store, og det skal gå fortest mulig å finne noe frem, er alt sortert veldig nøyaktig. Det er f.eks ikke bare en skuff til strømpebukser, men en skuff for brune, svarte, gjennomsiktige, hold-inn, de som er høye på livet, de som ikke er det osv. Dette er ikke bare fordi det skal gå fort, men også for at man skal finne akkurat det man vil ha.
 Vi fikk også se rekvisittlageret, hvor vi blandt annet så rekvisittene til Nytt på nytt. Også dette er ganske annerledes enn det er på TV fordi lysene i studioene ofte får rekvisittene til å få andre farger enn det de har i virkeligheten.

 I NRK er det ikke bare de vi ser på TVskjermen som jobber. Det er mange bak kamraet, mange som redigerer klippene osv.  I følge medienorge er det rundt 3500 mennesker som jobber i NRK. Vi fikk også prøve oss, som blandt annet værdamer.



  

 Det er 5 studioer i NRK. I noen av de største kan det være over 250 lamper, for å få akkurat det lyset de vil ha. Under en innspilling av et program må ikke nødvendigvis alle lampene være på samtidig, men de vil være rettet mot der det skjer noe.

Dette er studioet hvor dagsrevyen og været blir spilt inn.




Her ser man tydelig hvor mange lamper/lyskastere det kan være. Dette er ikke et av de største studioene, så i de andre er det enda fler!

Her ser man hvor været blir spilt inn.

 Så var tiden inne for å besøke sportsavdelingen. Vi var så heldige å få en guidet tur av Janne Fredriksen som er en tidligere elev ved skolen vår. Her var det desverre ikke så mange som var inne på jobb på denne tiden, fordi de var ute å jobbet med viktige saker som skulle sendes på TV samme kveld. Likevel fikk vi blandt annet se hvordan man redigerte et program. Visste du at de har regelen "En times innspilling = 1 min på TV"!




Så var tiden inne for Quizdan. Mer informasjon om programmet kan du finne her: http://www.nrk.no/programmer/sider/quizdan/

Dette var en veldig lærerik opplevelse. Her fikk man virkelig et innblikk av hvor annerledes noe er på TV, enn det er i virkeligheten. Publikum får innstrukser om hva de skal gjøre, når de skal klappe, når man blir filmet osv. Alt gikk heller ikke i ett, men måtte bli spilt inn fler ganger. Overraskende nok, var det faktisk programleder Dan Børge Akerø som måtte gjenta det han gjorde aller mest.


 Så var det tid for hjemreise, og alle var tørtte og slitne! Derfor var det mindre snakking og mer soving på hjemveien. Turen var mye mer spennende enn en vanlig skoledag vanligvis er. Jeg synes også man lærer mer av å gjøre, derfor var dette en super tur selvom jeg hadde vært på noe av det før. Det var også koselig at vi fikk litt tid midt på dagen, hvor vi kunne dra ned til Oslo å gjøre hva vi ville! Alt i alt var dette en slitsom, morsom, interessant og lærerik dag!
 Snakkes - Julie
- Alle bildene er tatt med min mobil

onsdag 2. november 2011

Nyhetsanalyse

Heisann :)
Tenker du at nyheter er nyheter uansett hvor du ser, eller hører det? Nyheter kan være veldig forskjellig fra hvor du ser det, og det lønner seg å tenke over hva du vil få vite om når du velger hvor du ser nyhetene. Vi har analysert nyhetene på TV2 og dagsrevyen på NRK for å se likheter og forskjeller.

Det er ingen tilfeldighet hvilke nyheter som blir plukket ut. Bildet her viser hvordan nyheten blir til, fra det skjer, og til den kommer ut til mottakerene. Altså oss!


I en nyhetsending kan det være fire typer innslag. Det kan være en melding som ofte er en kort beskjed om noe, en reportasje er et innslag som er mer omfattende enn et referat fordi man også kan få vite hvordan det var rundt saken, ikke bare selve saken i seg selv. Det kan være et intervju, eller en kommentar. Kommentaren kommer ofte etter en reportasje, hvor det er noen som er flinke på saken ,som kommenterer det.

Det som særpreger Dagsrevyen er at de har veldig mange folk med seg inn i studioet, hvor de kommenterer en sak. Dagsrevyen er også 15 minutter lengre enn nyhetene i TV2 som de har valgt å bruke på kulturdelen i nyhetsendingen. De har også mer bredde i sakene sine, som vil si at de utdyper sakene sine enda mer. NRK1 legger inn fler mindre viktige saker, som likevel er interessante. Dette kan også ha med å gjøre at sendingen er lengre.  Noe som er en veldig "praktisk" løsning på NRK er at de gjentar hovedsakene deres midt i sendingen. Dette gjør at folk kan skru på TV'en midt i sendingen men likevel få med hovedsendingene. Det er mange eldre som bruker NRK som sin nyhetskanal. Jeg vil si dette preger kanalen ved at disse kanskje er mer interesserte i hva som skjer her i innlandet, og også det kulturelle i landet vårt, som f.eks at NRK hadde en reportasje om at bibelen har blitt oversatt til et "nyere" språk. Dette hadde ikke TV2. Vi yngre har vokst opp i en verden hvor andre land er "nærere" oss. Dette kan være en grunn til at vi synes utenriksnyheter er mer spennende enn det de eldre gjør.
NRK drar meg seg sentrale personer inn i studio oftere enn TV2. Her er det gjerne noen folk vet hvem er, eller som kan veldig mye om temaet som kommenterer eller blir intervjuet.
Dette kan være nyttig for oss for å få ekstra informasjon om saken, det kan også vise at man tar veldig tak i saken og det er de som er journalister som er på “hjemmebane” i studio.



TV2 nyhetene derimot bruker mye tid på politikk, utenriks og mye kriminalitet.  Selv om NRK også har mange saker av denne type innslag, blander de mer inn kultur, naturkatastrofer og helse.Førstesaken i Dagsrevyen den dagen vi analyserte var en sak om boligrenten i Norge. Dette er noe som rammer oss her. I TV2 derimot er førstesaken deres et drap i Sverige, som er en utenriksnyhet. Det virker også som om NRK har fler korte innslag(meldinger) enn det TV2 har.

En annen forskjell mellom de to nyhetsendingene er at TV2 har en mer tabloid nyhetsending i form av at de har  store sensasjoner. Altså er innledningen deres bygd opp på en måte som fremstiller nyhetene veldig store og spennende.




Noen av likhetene med sendingene er at begge har mange aktuelle og vesentlige saker.  
Både i TV 2- nyhetene og Dagsrevyen har de en som leser opp nyhetene før man ser de, og på starten får man et innblikk av hva man skal få vite. Dette er gjerne noe som gjør seerne interesserte i hva som kommer til å bli vist.


Det skal sies at Dagsrevyen faktisk er større enn TV2. De har flest folk med størst erfaring og sendingene deres preges av dette. Toppnyhetene deres blir i NRK lest opp i anslaget, og gjentatt rett etterpå. Etter detet har de de varierende nyheter, for så å vise kultur og sport helt til sist. I TV2 derimot er toppnyhetene plassert utover hele sendingen. Kanskje for å få folk til å se hele programmet?


Har sakens nyhetssendinger utviklet seg til en blanding av informasjon og underholdning?


Jeg mener dagens sendinger har forandret seg mye fra hvordan det ble fremstilt før. 
Før i tiden var sendingene mye mer presise og handlet om det viktige i selve hendelsen. Nå har nyhetene og senderene av produktet blitt veldig opptatt av at stoffet deres skal selges, og underholdningsverdien har blitt en viktig del av nyhetene. Dette kan vi se i begge nyhetsprogrammene.  F. eks at vi fikk vite om Sparta- Vålerenga som ble sendt på NRK1, hvor det var en heftig slosskamp. Dette er ikke veldig viktig, men er likevel både info og underholdning for seerne.

Altså tenker de som lager nyhetene grundig over hva de har med i nyhetetsendingene sine. Selvom NRK og TV2 sine nyheter virker ganske like, er de ikke så like om man tenker over det. Man må tenke over hva man vil høre mest om før man velger hvilken kanal man ser på!

Vi snakkes, Julie =)

onsdag 21. september 2011

Rapport medievaner

For litt siden lagde vi en rapport om medievanene våre, etter undersøkelsen jeg publiserte på bloggen!




Siden alle vi spurte ble spurt på facebook er det derfor en selvfølge at 100% av brukerne har Facebook. Selvom så og si alle ungdom har det ville det ikke nødvendigvis blitt 100% om vi spurte et annet sted.

Dette spørsmålet viser at musikk og det å kommunisere med andre er viktig for oss ungdom.  Likevel er de aller fleste elever som blir spurt ved en skole, og word blir også brukt, mer en open office.  (Jeg tror at ungdomskoleelevene som har blitt spurt er de som har brukt open office mest, fordi vi automatisk får word på vgs)
 Få tar i bruk "nye" metoder for å være på facebook, høre på musikk osv. Eksempler på dette kan være Rockmelt, som er et Facebook og twitterbasert program. Et annet eksempel er  Frostwire, som er et nedlastningsprogram  eller Wimp som er et musikkprogram som ligner på spotify.



 Her ser vi at mange brukte TV, selvom det senere i undersøkelsen vises at ingen ser lenge på TV'en. Enda fler brukte dataen sin, og hørte på musikk, og hele 89% av de som ble spurt sendte sms.Bare 16% leste ukeblad/tegneserier, noe jeg tror kan ha noe med at vi kan underholdes ved å bruke dataen i stedet.
 Dette er et bevis på hvor mye vi ungdom bruker dataen. På skolen sitter vi så og si hele dagen med PC'ene våre fremfor oss. Likevel bruker de aller flerste 3-5 timer på dataen og også 9% bruker mer enn dette på fritiden sin! Man kan tenke seg at en gjennomsnittlig ungdom er hjemme klokken fire, og reiser klokken åtte hjemmefra. Da, synes iallfall jeg, 5 timer på dataen hjemme er veldig mye! 
 TV'en derimot blir ikke så mye brukt blandt ungdommen. Selvom nesten alle ser på TV i løpet av dagen er dette ikke lenge om gangen, halvparten sitter fremfor TVskjermen 1-3 timer om dagen, men 26% ser ikke på tv i det hele tatt. For ikke å glemme at ingen ser over 5 timer.
 Radioen blir ikke så mye brukt av ungdommen i dag. Den hadde sin storhetstid for en del år tilbake, og 43% av de som svarte hører på den under 1 timer pr dag. 34% hører ikke noe i det hele tatt. Jeg tror de som hører på radio 1 time er de som hører på radio i bilen, imens de syv prosentene som hører på den fra 2-4 timer, faktisk bruker radioen som et medie, daglig.
 Jeg synes det er overraskende mange som leser papiravisen i forhold til hvor mye dataen blir brukt. Bare 11% leser ikke avisen i det hele tatt. Likevel vet man at dette er en bekreftelse på nedgangen som har vært de siste årene. Før leste nesten alle papiravisene. Nå er det bare 25% som leser den hver dag. 
 Lite overraskende er hovedgrunnen til at vi leser avisen for å holde seg oppdatert i verden, og for å holde seg oppdatert i nærområdet. Min mening om hvorfor det er slik, er fordi underholdningen skjer på data, og nesten alle som har svart på undersøkelsen lærer ved lærere de har på skolen. Vi bor på et lite sted, noe som kan vises ved at så mange vil holde seg oppdatert i nærområdet. 
 Det er ikke noen som går på kino flere ganger i uken. Dette kan blant annet ha noe med prisen på kinobillettene å gjøre, eller på for lite tid (kan ha noe med prioriteringer å gjøre) på fritiden. 


Alle sender meldinger. Mange sender 1-5, men mange sender også over 15 meldinger. Jeg tror dette kan ha noe med at meldinger har blitt en mer praktisk metode å bruke, i stedet for å ringe. Grunnen til det er fordi man kan sende en melding når som helst. F.eks i friminuttet på skolen, da man går til bussen, eller før man legger seg. Dette er lettere, og kjappere, enn å ha en hel samtale med noen.


Undersøkelsen vår kan du finne her: http://mediejuliee.blogspot.com/2011/09/underskelse.html
Snakkes
Julie

mandag 19. september 2011

Ønskedrømmen

Lørdag 3. september var jeg og tre andre fra medieklassen med på å arrangere "Ønskedrømmen" i Kongsberg. Dette var et show som var delt opp i to. Ett som ikke ble filmet, og ett som blir sendt på TV i november.

Min jobb var å hjelpe til med småting som trengtes på bakrommet, rigge opp og ned, å hjelpe til med småting som trengtes ellers. F. eks å gi mat og kaffe til de som trengte det. 
Jeg synes dette var veldig morsomt, fordi jeg fikk se hvordan det er en dag på "settet"! Jeg likte også at vi var så mye "backstage", fordi da så vi også hvordan det fungerte utenfor da programmet faktisk vises! 

Dette var også en stor mulighet for meg som liker å ta bilder. Jeg fikk stå rett ved scenen å ta bilder av det som foregikk der. Jeg tok også litt bilder før programmet startet.Selvfølgelig måtte vi, som de nysgjerrige ungdommene vi er, snakke litt med programlederne som forresten var veldig hyggelige! Vi fikk også ta bilde med de, og være der de ble sminket. Dette var selvfølgelig veldig stas for oss! Alt i alt var dette en veldig lærerik opplevelse og jeg ville gjerne vært med om jeg fikk sjansen igjen!


Om man leser på tv2.no får man blandt annet vite dette om ønskedrømmen:
"I «Ønskedrømmen» skal TV 2 finne mennesker som fortjener og trenger å få sitt største ønske oppfylt.
«Ønskedrømmen" er TV 2s nye storsatsning som skal gå første gang høsten denne. Programlederne Solveig Kloppen, Øyvind Mund og Carsten Skjelbreid skal besøke utvalgte norske kommuner for å oppfylle folks innerste ønsker. Er du med i et lag eller en forening som sammen har en ønskedrøm, dette er anledningen til å fortelle om det."

Vil du lese mer kan du trykke på denne linken : Ønskedrømmen
Selv synes jeg dette var en fantastisk mulighet til å lære litt om hvordan en produksjon foregår, hvordan folk jobber med et slikt program, hvordan det er å være bak kameraene og ikke minst hadde jeg, som sagt, en stor mulighet til å fotografere! Noen av bildene jeg tok  ser du her:
Programlederene - foto: Meg
Kameraene kostet 250 000 kroner per kamera, foto: Meg




Kristin Jakobsen. Foto : Meg
Arbeiderpartiets rose, foto:Meg
Meg og Peder Sebastian Martinsen, Foto: Katrine S Kværna


Ingelin M Westrum, Katrine, Solveig Kloppen, Øyvind Mund, Kristina R Rasmussen, Carsten Skjelbreid og Meg
Foto: Ukjent fra "Creewet" i TV2

Ellisiv og meg. Foto: Ellisiv

Snakkes: Julie

tirsdag 13. september 2011

Undersøkelse

Heisann =) Det hadde vært fint om dere svarte på denne undersøkelsen!

lørdag 10. september 2011

Våre medievaner


Vi ungdommer har en helt annen mediebruk enn de eldre har. 
Data er en del av hverdagen vår, men leser vi ingen aviser? Ser vi masse på TV? 
Sender vi mange meldinger? Hvorfor er det som det er? Og er vi så forskjellige fra de voksne?

Bildet er tatt av Katrine, og er av Linn og meg.

Databruken blant ungdom er høy. Jeg tror grunnen til dette er fordi raske medier er mye lettere enn å f.eks sende et brev. Vi bruker Facebook eller Messenger i stedet for f. eks sms fordi dette koster mindre penger!
 Ikke minst i stedet for brev, fordi dette tar veldig lang tid. 
Om man ser på statistikker har databruken gått veldig mye opp! Før var det avisene som hersket, TV'en tok over, og nå er det en databasert verden vi lever i. Noen av grunnene til dette er at man blir mer og mer avhengig av data i forhold til skole og jobb. Små bærbare PCer man kan ha med seg overalt har blitt mye billigere, raskere, og lettere å bruke. Mobiler kobler seg lett på Internett, og nesten alle de nyeste mobilene kan kobles opp til Facebook, slik at kontaktene du har på Facebook ligger i kontaktlisten din. Dette gjør at man, om man ikke allerede har Facebook, lager seg en "account"(en bruker).

 Om man ser på statistikker fra medienorge, kan man se hvilke nyhetskilde forskjellige typer mennesker i forskjellige aldre mener er den viktigste.
Statistikkene viser tall fra 2005 - 2010
Her ser man at data, og Internett er en viktig del av hverdagen til oss ungdom, og at de eldste synes TV og aviser er viktig. Man kan også se at det har skjedd en forandring de siste årene. Internettet har blitt viktigere, imens TV og aviser blir mindre brukt. 

Vi unge i dag bruker mediene våre hver dag. Enten i form av aviser, data, radio, mobil eller TV. Da de eldste som lever i dag var på vår alder, var hverken radio, TV eller Internett en del av hverdagen. Radio hadde sin gullalder fra 1950 - 1970. Før dette var det bare en oppbygningstid for radioen, TV'en hadde ikke kommet til Norge, og Internett var helt fjernt.  Dette kan også ha noe med at man tjener mer penger i Norge i dag. Derfor er det uvanlig om en familie med ungdom i huset ikke har en eller fler dataer, trådløst nettverk og mobiler til alle familiemedlemmer over tolv år.

Databruken er det som har forandret seg mest med tiden. Vi ungdommer har gjort dette til en stor del av våre medievaner, fordi vi er vokst opp i en verden hvor databruk er viktig, og har blitt mer og mer viktig jo eldre vi har blitt! På bildet ser vi hvor mange prosent av norges befolkning som har en "hjemmepc" fra 1995 - 2010
Bildet er fra Medienorge


TVbruken synker blant oss ungdom, fordi PC blir mer brukt. I Norge ser vi i gjennomsnitt 6.5 timer pr dag. Det vil si at vi likevel er et "TV seende" land. Uansett, det er de voksne som trekker opp dette gjennomsnittet.

Musikk 
"Antallet utgitte lydbøker har steget markant det siste tiåret, viser tall fra Nasjonalbibliotekets avdeling i Oslo. Det er registrert 439 utgitte titler på lydbok for 2008. I 2000 var antallet 156. For 2009 er det foreløpig registrert 389 titler, men dette tallet ventes å stige. Grunnen er at det tar tid før et års utgivelser blir registrert i sin helhet. "
Spotify  eller Wimp er også to viktige medier som gjør at det er lett å høre på musikk når man vil, hvor man vil. Om man betaler en liten sum i måneden kan man ikke bare høre på musikk på dataen, men også mobilen, Ipoden osv.

Avisen blir mer og mer lest på nettet, og papiravisenes popularitet har sunket med årene. Likevel bor vi i et land hvor ekstremt mange benytter seg av aviser, og vi har 220 dagsaviser i landet den dag i dag. 64 prosent av befolkningen leste minst en papiravis en gjennomsnittsdag i 2010, mot 65 prosent i 2009 i følge ssb.no. Dette er en liten endring, men man kan med disse talle se at papiravisenes popularitet synker med sakte fart.

Radiolyttere radiolyttere i løpet av en dag har i følge ssb økt noe, fra 53 prosent i 2009 til 56 prosent i 2010. Men på samme måte som for avislesing har det på lengre sikt blitt færre radiolyttere.
Vi ungdom hører mest på P3 og P4 for musikkens skyld, foreldrene våre hører på P1 som er en allmenn radiokanal, imens P2 blir lyttet på av kulturinteresserte mennesker.




Vi gjorde en måling i klassen som viste at klassen vår særpreges av, lite overraskende, bruk av mobil, SMS og internett. LItt mer overraskende leser mange av oss papiraviser, mest av alt for å få kunnskap om lokalmiljøet. Dette kan være fordi vi bor på et lite sted, hvor lokalmiljøet er viktig. Om vi hører på radio, hører de fleste på P3 eller P4. Ellers bruker vi, som de fleste andre ungdom, musikk fra PC. Når det gjelder bruk av TV ser vi på TV under 3 timer om dagen. Det som overrasker mer er at de fleste sender fra 1-5 SMS om dagen.



Men er det det samme uansett hvordan person du er?
Jeg vil si at målingene vi gjorde i klassen kan ha noe med hvilken skole vi går på. Vi har valgt en retning hvor mediene rundt oss er viktige for at vi skal klare oss bra på skolen. Derfor leser vi nok mer aviser enn gjennomsnittet av ungdommer på vår alder. Undersøkelsen kan vise litt annerledes i forhold til gjennomsnittet blandt alle ungdom fordi vi er en jentedominert klasse, og resultater fra undersøkelser viser at gutter spiller mer, og jenter leser mer.